Menu
På denne side hjælper vi dig med at besvare nogle af de spørgsmål vi ofte bliver stillet i forbindelse med køb og installation af fyringsanlæg.
En kjele med underforbrenning er utformet med et brenselsmagasin, hvor brenselet hviler på en rist. Forbrenningsluften tilføres som primærluft under risten og som sekundærluft over risten på det stedet hvor gassene som utvikles fra brenselet forlater det. I dette systemet er det kun de nederste ca. 20 cm av brensellaget som brenner, ettersom røyken og gassene sammen med flammene trekker ut under magasinets veggers nedre kanter (de såkalte vannnese) og ut i kjelens røykrør. På dette stedet er temperaturene høyest, ettersom både glør og flammer finnes der, og det er her sekundærluften skal tilføres i tilstrekkelige mengder, slik at gassene effektivt blandes med luft og kan antennes og brennes fullstendig.
Røyken strømmer deretter ut i røykrørene og videre ut av kjelen til skorsteinen.
For å oppnå en ren forbrenning er det viktig å fylle på med ferskt brensel før brenslet har sunket under vannnese. Hvis ferskt brensel fylles på etter at brensellaget har sunket under vannnese, vil det nye brenselet utvikle mye gass, som ikke vil kunne antennes, ettersom temperaturen ikke er høy nok. Dette vil føre til en sotende og ufullstendig forbrenning, inntil brenslet antennes og antenningstemperaturen er nådd.
I en underforbrenningskjele kan også koks og cinders forbrennes. I så fall stenges sekundærtilførselen, da denne er unødvendig og kun vil redusere fyringens økonomi.
Nedenstående tabell viser størrelser og vekt på halmballer. Vekten er kun gjennomsnittlig, da den avhenger av hvor hardt halmballene er presset.
| Type | H x B x L (cm) | Vekt (kg) | Energiinnhold (kWh) |
| Småballer | 36 x 48 x 90 | 12 | 49 |
| Rundballer | Ø110 x 120 | 95 | 391 |
| Rundballer | Ø140 x 120 | 150 | 618 |
| Rundballer | Ø180 x 120 | 250 | 1030 |
| Rundballer | Ø200 x 120 | 310 | 1277 |
| Minibigballer | 85 x 80 x 160 | 160 | 659 |
| Minibigballer | 85 x 80 x 180 | 180 | 742 |
| Minibigballer | 85 x 80 x 200 | 200 | 824 |
| Minibigballer | 85 x 80 x 240 | 240 | 989 |
| Bigballer (Heston) | 129 x 122 x 240 | 500 | 2060 |
| Type | H x B x L (cm) | Vekt (kg) | Energiinnhold (kWh) |
| Småballer | 36 x 48 x 90 | 12 | 49 |
| Rundballer | Ø110 x 120 | 95 | 391 |
| Rundballer | Ø140 x 120 | 150 | 618 |
| Rundballer | Ø180 x 120 | 250 | 1030 |
| Rundballer | Ø200 x 120 | 310 | 1277 |
| Minibigballer | 85 x 80 x 160 | 160 | 659 |
| Minibigballer | 85 x 80 x 180 | 180 | 742 |
| Minibigballer | 85 x 80 x 200 | 200 | 824 |
| Minibigballer | 85 x 80 x 240 | 240 | 989 |
| Bigballer (Heston) | 129 x 122 x 240 | 500 | 2060 |
Den nye vedovnsforskriften trådte i kraft 26. januar 2015. Oppfyllelsen av de nye grenseverdiene for CO, OGC og støv skal imidlertid først skje etter 26. juli 2015.
Nedenfor vil vi kort gjennomgå de viktigste endringene:
For alle anlegg skal det foreligge et prøvingssertifikat. Prøvingsrapporten kan ikke lenger brukes som dokumentasjon. Derimot skal prøvingssertifikatet nå være utformet på enten dansk eller engelsk (§10 stk. 4).
Det er innført krav til skorsteinhøyder for anlegg på opptil 30 kW (§11):
Hvis taket har en takhelling på 0-20 grader, skal skorstenen munne ut minst 40 cm over takryggen, eller minst 1 meter over takflaten.
Hvis taket har en takhelling på 21 grader eller mer, skal skorstenen munne ut minst 40 cm over takryggen, eller ha en horisontal avstand til takflaten på minst 230 cm.
Skorstenen skal innenfor en omkrets på 15 meter munne ut minst 1 meter over kantene på ventilasjonsinntak, vinduer og dører.
Installering av anlegg med nominell effekt på over 120 kW skal meldes til kommunen senest 8 uker før ibruktagning. Dette kan gjøres ved å sende en kopi av prøvingssertifikatet (§12).
I spesielle akutte tilfeller, hvor det for eksempel er risiko for skade på mennesker, dyr, bygninger mv., kan kommunen gi unntak fra kravet i punkt 3 (§12 stk. 4).
Kommunen kan gi unntak fra kravene for halmfyr med hensyn til CO og OGC, slik at de ikke trenger å oppfylle EN303-5 klasse 5, men bare EN303-5 klasse 3 (§15 stk. 2).
Automatisk fyrte kjeler som kan moduleres ned, skal kun prøves ved nominell maksimal belastning. Etter 31. desember 2019 skal de imidlertid også testes ved lav belastning som angitt i standarden.
| Enhed | Omregnet | Benævnelse |
| 1 bar | 1.000 mBar | Fra bar til millibar |
| 1 bar | 100.000 Pa | Fra bar til pascal |
| 1 bar | 1.000 hPa | Fra bar til hectopascal |
| 1 bar | 10.200 mm H2O | Fra bar til millimeter vandsøjle |
| 1 bar | 10 mVs | Fra bar til meter vandsøjle |
| 1 bar | 14,504 PSI | Fra bar til pound pr. kvadrat inch |
| 1 Pa | 0,102 mm H2O | Fra pascal til millimeter vandsøjle |
| 1 mmH2O | 9,8 Pa | Fra millimeter vandsøjle til pascal |
| Enhed | Omregnet | Benævnelse |
| 1 kWh | 3,6 MJ | Fra kilowatttimer til megajoule |
| 1 kWh | 3600 kJ | Fra kilowatttimer til kilojoule |
| 1 kWh | 861 kcal | Fra kilowatttimer til kilocalorier |
| 1 kcal | 4,18 kJ | Fra kilocalorier til kilojoule |
Ut fra kjennskap til husets årlige olje- eller strømforbruk i kWh til oppvarming, kan den nødvendige kjeleffekten beregnes ut fra nedenstående diagram. Effekt for varmt bruksvann og tap (2 kW) er inkludert.
Hvis boligen har vært elektrisk oppvarmet, tilsvarer 1 kWh strøm 0,13 liter olje.
Eksempel: Det årlige strømforbruket til oppvarming er 30.000 kWh. Dette tilsvarer 4.000 liter fyringsolje. Hvis kjelen skal kunne varme opp boligen alene, må kjelens effekt være 16 kW.
Hvis et oljefyr er en del av installasjonen, kan dette brukes som reserve-spisslast. I dette tilfellet er det ikke nødvendig å dimensjonere kjelen til husets dimensjonerte varmetap. Det oppnås en mer optimal drift hvis kjelen dimensjoneres til f.eks. 75% av det dimensjonerte varmetapet.
Ved valg av stokeranlegg bør man også dimensjonere ut fra ca. 75% av husets dimensjonerte varmetap. Dette bør gjøres for å sikre at stokeranlegget pauserfyrer minst mulig.
En kjele for gjennomforbrenning er utformet med et brenselsmagasin, hvor brenselet hviler på en rist. Forbrenningsluften tilføres under risten og strømmer opp gjennom brenselet. Forbrenningen skjer derfor også opp gjennom brenselet, slik at hele brensellaget kommer i brann. Røken strømmer ut fra brenselet på toppen og ut av kjelen. Etter hvert som brenselet brenner bort, synker hele brensellaget ned mot risten, hvor asken faller gjennom risten og ned i askeskuffen.
Etter opptenning eller påfylling av ferskt brensel, vil det alltid gå en viss tid før brensellaget er blitt gjennomglødet, og det vil derfor i denne perioden strømme uforbrente gasser med røken ut av kjelen, ettersom det ikke er så høye temperaturer i brensellagets øverste del at gassene antennes.
Det er derfor nødvendig å bruke såkalt gassfattig brensel – koks og aske – i slike kjeler. Disse brenslene utvikler kun lite gass.
I gjennomforbrenningskjeler kan gassholdige brensler – kull, brunkull og tre – ikke brukes, da de under oppvarming utvikler store mengder brennbare gasser, som vil gå tapt med røken ut i skorsteinen og føre til sot-, røykgass- og luktproblemer. Det kan også oppstå eksplosjonslignende puffing i kjelen, sotbrann i skorsteinen og forgiftningsfare ved utette skorsteiner og kjeler.
Etter 1. juni 2008 er det i henhold til både brenneovnsdirektivet og bygningsreglementet for småhus og næringsbygg forbudt å installere gjennomforbrenningskjeler for fyring med kull og tre (gassholdige brensler).
Ut fra kjennskap til husets alder og ønsket oppvarmet areal, kan den nødvendige kjeleffekten beregnes ut fra nedenstående diagram. Effekt til varmt bruksvann og tap (2kW) er tatt med i beregningen. Diagrammet viser både den nødvendige kjeleeffekten for et hus som oppfyller bygningsreglementets krav til isolasjon, samt for den eldre, dårlig isolerte bygningsmassen.
Hvis et oljefyr er en del av installasjonen, kan dette brukes som reserve-spisslast. I så fall er det ikke nødvendig å dimensjonere kjelen til husets dimensjonerte varmetap. En mer optimal drift oppnås dersom kjelen underdimensjoneres til for eksempel 75 % av det dimensjonerte varmetapet.
Ved valg av stokkanlegg bør man også dimensjonere ut fra ca. 75 % av husets dimensjonerte varmetap. Dette bør gjøres for å sikre at stokeranlegget pausefyrer minst mulig.
For å kunne beregne effektbehovet som er nødvendig for å varme opp vann, kreves følgende parametere:
T = Ønsket vanntemperatur – Nåværende vanntemperatur
L = Antall liter som skal varmes opp
Eksempel: Vi ønsker å varme opp 2000 liter vann fra 40 til 90 grader:
T = 90 – 40 = 50
L = 2000
Energibehov = (T * L) / 860 = (50 * 2000) / 860 = 116,3 kWh
Obs! Beregningen er en ideal situasjon uten hensyn til anleggets virkningsgrad.
Antall kilo biomasse som skal brukes for å varme opp vann
For å kunne beregne hvor mange kilo biomasse som skal brukes for å varme opp vann, kreves følgende parametere:
T = Ønsket vanntemperatur – Nåværende vanntemperatur
L = Antall liter som skal varmes opp
V = Kjedens virkningsgrad
K = Energiinnhold i den ønskede biomassen målt i kWh/kg
Eksempel: Vi ønsker å varme opp 2000 liter vann fra 40 til 90 grader. Vi bruker trepellets til oppvarming:
T = 90 – 40 = 50
L = 2000
V = 0,88 (Virkningsgrad 88%)
K = 4,92
Biomasse = (T * L) / (860 * K * V) = (50 * 2000) / (860 * 4,92 * 0,88) = 26 kg.
Graddag er et mål for hvor kaldt det har vært, og hvor mye energi som brukes til romoppvarming. Graddagetallet kan hjelpe forbrukerne med å sammenligne energiforbruket per måned med en normalmåned og per år med et normalt år.
Energiforbruk til bruksvann inngår ikke, da det ikke er avhengig av utetemperaturen.
Én graddag er et uttrykk for en forskjell på 1°C mellom den “innvendige” døgnmiddeltemperaturen på 17°C og den utvendige døgnmiddeltemperaturen i et døgn. Døgnets graddagetall beregnes derfor som forskjellen mellom 17°C og den utvendige døgnmiddeltemperaturen.
Nedenfor er et par eksempler på beregning av graddager:
-5°C utetemperatur gir 22 graddager.
+2°C utetemperatur gir 15 graddager.
De enkelte døgns graddagetall summeres til uke-, måned-, års- og sesongverdier.
Oppvarmingssesongen starter om høsten, når den utvendige døgnmiddeltemperaturen kommer ned på 12°C og under i minst 3 sammenhengende døgn og stopper om våren når den når opp på 10°C eller høyere i minst 3 sammenhengende døgn.
Hvis det etter oppvarmingssesongens start blir minst 3 døgn der temperaturen når over 12°C, stopper graddagetellingen til temperaturen igjen går ned under 12°C, og om våren, hvis temperaturen går under 10°C i minst 3 døgn, gjenopptas graddagetellingen.
Trykk på lenken nedenfor for å gå til Teknologisk Institutt sin hjemmeside og lære mer om graddager.
Mandag – Torsdag: Kl. 8.00 – 15.30
Fredag: Kl. 8.00 – 13.00
Lørdag – Søndag: Stengt
Vi er ikke alltid på kontoret.
Ring til oss og avtal et møte.
© All Rights Reserved. Vi tager forbehold for trykfejl, udgåede modeller og reservedele.